YTF er i utgangspunktet positive til innføring av krav om alkolås, men har noen innvendinger som innebærer at forslaget ikke kan støttes i sin nåværende form. De sentrale innvendingene behandles i punkt 1.1-1.3. For tilfellet at forskriften innføres gjøres det i tillegg gjeldende øvrige merknader til høringsnotatet i punkt 2-7.

1.1               Ivaretakelse av sjåføren

Forslaget gir ingen veiledning om hva som skal skje når sjåføren blåser rødt i alkolåsen. Verken i forhold til hvilke reaksjoner som kan være legitime, eller i forhold til hvilke rutiner bedriften skal ha.

Praksis hos bedriftene varierer. Noen har nulltoleranse i den betydning at sjåfør som møter beruset automatisk får avskjed, mens andre har innarbeidet AKAN-rutiner som gir sjåføren en anledning til å fortsette i arbeidsforholdet. Etter vår oppfatning er det sistnevnte klart ønskelig da det gir sjåføren en mulighet til å beholde arbeidsforholdet mot å forplikte seg til tett oppfølging og behandling.

Alkolåsen er et virkemiddel som gir en mulighet for å la ansatte som er til behandling for rusmisbruk fortsette i arbeid uten at det utgjør noen risiko for trafikksikkerheten.

For å hindre utstøting fra arbeidslivet skulle helst sett at det ble innført et påbud om å ha et AKAN-opplegg, og forbud mot å gi represalier utelukkende på grunn av alkolås.

Praksis varierer hva gjelder rutiner for avviksrutiner når sjåføren blåser rødt. Vår erfaring er at de fleste er kjent med rutinene i bedriften. Disse inneholder gjerne instrukser om hvem man skal ringe, og om at tillitsvalgt og AKAN-kontakt skal kontaktes. Andre steder er det derimot ikke godt kjente rutiner for håndtering av slike tilfeller.

Det må spesifiseres at bedriften er pliktig å ha rutiner for avvikshåndtering der sjåføren blåser rødt, som er godt kjent i bedriften, jf. aml. §9-2.

1.1               HMS- rutiner

YTF er bekymret for at innføring av alkolåsen kan medføre at bransjen mister fokus på å drive preventivt arbeid mot alkohol- og annet rusmisbruk som ledd i HMS-arbeidet.

Forholdet til arbeidsmiljølovens regler om helse- miljø og sikkerhet bør behandles nærmere, slik at det fremkommer klart at alkolåsen kun vil være et ledd i et større HMS-arbeid, og at det fremdeles er nødvendig å arbeide aktivt og forebyggende mot rusmisbruk. Det henvises til CENELEC standard nr. 3.

1.2               Andre tiltak som bør prioriteres

Alkolås kan være et viktig trafikksikkerhetsverktøy, men som det er påpekt i høringsnotatet er det få bussjåfører som kjører under alkoholpåvirkning. Konklusjonen fra den samfunnsøkonomiske analysen gjennomført på oppdrag fra vegdirektoratet konkluderer med at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å innføre påbud om alkolås ved persontransport. Dette på tross av at eventuelle negative effektene for sjåfører ikke er tatt med i vurderingen.

1.3.1    Alkolås som alternativ til inndragning ved promilledom

YTF mener at man bør prioritere å innføre alkolås der man har grunnlag for å si at det virker. Med dette siktes det særlig til innføring av alkolås som alternativ til inndragning av førerkort ved domfellelse for promillekjøring. Forslag om dette var ute på høring i 20101, og sist i 20122, og tiltaket er nevnt i nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei3.

1.3.2    Alkolås som alternativ til inndragning grunnet ikke oppfylte helsekrav

 Videre støtter YTF å innføre alkolås som alternativ til inndragning av førerkortet på grunn av ikke oppfylte helsekrav. Dette vil i tilfelle være et ytterligere virkemiddel til som leger kan benytte i den vanskelige vurderingen av om en sjåfør oppfyller helsekravene eller ikke. Dette alternativet kan bidra til at sjåfører tørr å søke hjelp for alkoholmisbruk, uten å måtte frykte tap av arbeidsforhold, inntekt, hjem og familie.

 

Finland innførte dette virkemiddelet i 20134, og tiltaket er nevnt som oppfølgingstiltak i nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei.

1.3.3     Tiltakspakke

Mest utbytte av de mulighetene alkolåsen gir vil man få dersom alle disse tiltakene innføres samtidig, som en pakkeløsning.

Slik regelverket er i dag står en sjåfør som blåser rødt på bar bakke. Selv om arbeidsgiver konkluderer med å tilby oppfølging i AKAN-opplegg som alternativ til avskjed/oppsigelse, så er det til lite hjelp dersom førerkortet inndras på grunn av ikke oppfylte helsekrav, eller fordi vedkommende har kjørt til arbeid, og arbeidsgiver ikke har annet arbeid å tilby.

Det er vanskelig å tenke seg at en sjåfør med et alkoholmisbruk i en slik situasjon skal finne motivasjonen til å finne veien ut av rusmisbruket. Det kan også ha negative virkninger på trafikksikkerheten da mange av de som tas med ruspåvirkning allerede har fått inndratt førerkortet5.

Når man har alternativet å la sjåføren beholde førerretten kun for kjøretøy med alkolås er det ikke lenger trafikksikkerhetsmessige grunner til å inndra førerretten. Hensikten er selvfølgelig ikke at man skal gå straffri, men inndragning av førerrett er ikke ansett som straff.

Oppsummert ønsker YTF en tiltakspakke som kan hjelpe sjåføren ut av problemet, fremfor å etterlate han eller hun i en håpløs situasjon som gjør det svært vanskelig å bli kvitt rusmisbruket.

2.                   PERSONVERNET

 Det er et sentralt poeng for YTF at personvernet ivaretas på en god måte. YTF støtter derfor forslaget om at resultatene fra alkolåsen ikke skal lagres, fordi formålet med alkolåsen er oppnådd når sjåføren ikke får flyttet på bussen.

Vår erfaring er dessuten at informasjon fra alkolåslogg, GPS-skriver og video med jevne mellomrom brukes til andre formål enn tiltenkt, i strid med personopplysningsloven.

2.1               Spesifisering av hva som er nødvendige tekniske opplysninger

Det stilles spørsmålstegn ved behovet for «tekniske opplysninger». Det etterspørres en nærmere avklaring av hva som ligger i begrepet, samt hvilke opplysninger som er

«nødvendig» for å utføre service. Det stilles også spørsmålstegn ved hvor lenge det er nødvendig at opplysningene lagres under henvisning til at opplysninger fra alkolåsen lagres i høyst to måneder i Frankrike.

2.2                 Konsekvenser ved feilhåndtering av teknisk informasjon

YTF er bekymret for om forskriften gir tilstrekkelig trygghet for at dataen i loggen, om den så bare er av «teknisk karakter», kan misbrukes til utenforliggende formål. Verkstedet står i et tjenesteytelsesforhold til arbeidsgiver. Det kan dermed være en fare for at informasjon gis ut til arbeidsgiver på tross av at dette ikke er i tråd med formålet med datainnsamlingen. Særlig gjør bekymringen seg gjeldende hvor arbeidsgiver har eget verksted.

YTF ønsker derfor at denne typen feilhåndtering av informasjon fra alkolåsen skal lede til tilbakekalling av godkjenning for alkolåsverksted. Andre virkemidler, som tvangsmulkt og pålegg vil ikke gi noen virkning i dette tilfellet. Hvis gebyr skal ha noen virkning må det være av en viss størrelse. Ved databehandlingsfeil i form av lagring i lengre tid enn nødvendig, eller av informasjon som ikke er strengt nødvendig for å gjennomføre service, kan det reageres med advarsel, pålegg eller tvangsmulkt.

2.3               CENELEC standard nr. 6

Det stilles spørsmålstegn ved hvorfor ikke også i alle fall deler av CENELEC- standard nr. 6 er gjort obligatorisk for alkolås som skal brukes i Norge. Standarden gir retningslinjer som skal gi datasikkerhet alle fall frem til opplysninger er lagret i et register.

3.                   ANSVAR FOR INFORMASJON TIL FØRER – §19

YTF mener at ansvaret til å informere førerne i busselskapene først og fremst ligger hos arbeidsgiver, både etter tariffavtale og arbeidsmiljølov.

Verkstedet må ha ansvaret for å informere transportselskapet, og det kan være hensiktsmessig at arbeidsgiver i praksis avtaler med leverandør at leverandør presenterer alkolås for de ansatte, men det er helt sentralt at det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at opplæringen har god nok kvalitet, og at den faktisk gjennomføres.

Alkolås er et kontrolltiltak. Det må spesifiseres nærmere hvilket ansvar arbeidsgiver har ved innføring av alkolås i denne samenhengen. Slike spesifikasjoner må gis med hjemmel i arbeidsmiljøloven

Det må også spesifiseres at arbeidsgiver har ansvar for opplæring av føreren, og ikke bare informasjon. Opplæringen bør ivareta formålet og inneholde punktene listet opp i CENELEC standard nr. 3 kapittel 10.1. I tillegg til punktene listet opp i CENELEC- standarden må opplæringen inneholde avviksrutiner for tilfellet at en sjåfør blåser rødt.

Den skriftlige brukerveiledningen som installatøren skal utarbeide bør minst inneholde punktene listet opp i CENELEC-standard nr. 3 kapittel 10.2.

4.                   SJÅFØRBYTTE – §6(2)

Det er en selvfølge at ny fører må avlegge pusteprøve for at alkolåsen skal tjene sitt formål. Dette bør også være med i den opplæringen arbeidsgiver skal gi sjåføren, jf. overfor.

Det er ikke angitt i høringsnotatet om det er tiltenkt at fører kan straffes for å glemme å blåse på nytt med hjemmel i vtrl. §31. Det legges til grunn at dette ikke er hensikten. For å unngå uklarhet bør bestemmelsen i stedet uformes som et pålegg for transportselskapet å ha rutiner for oppstart av buss og sjåførbytte.

Alternativ bør det presiseres i forskriftsteksten at det ikke er knyttet straffeansvar til bestemmelsen.

5.                   STRAFFBART FORSØK

Vi oppfatter at vegdirektoratet i høringsnotatet legger til grunn at det å blåse i alkolås ikke er å regne som straffbart forsøk på å kjøre i påvirket tilstand, jf. vtrl. §31(1) 3.puntkum, jf. vtrl. 22(1). Dette begrunnes med at vilkårene ikke er oppfylt så lenge sjåføren kun har til hensikt å kjøre dersom man ikke blir stoppet i alkolåsen, og at man ikke har kommet forbi de straffri forberedelser.

YTF støtter denne vurderingen, og er av den oppfatning at en sjåfør som innretter seg etter alkolåsen ikke gjør noe straffbart ved å blåse i den, men at det først kan bli snakk om straffbart forsøk hvis en sjåfør forsøker å omgå alkolåsen og kommer forbi de straffri forberedelser.

Dette baserer vi på at skyldkravet eller ikke er oppfylt. Det å blåse i alkolås må anses som et absolutt utjenlig forsøk. Det vil si at det ikke vil være mulig å få start på bussen i beruset tilstand hvor alkolås er installert. Hvis skyldkravet skal være oppfylt er det et absolutt vilkår at den som er tiltalt må ha trodd at det var en viss mulighet for at forsøkshandlingen kunne føre til det straffbare resultatet6.

6.   UTENLANDSK TRANSPORTØR – §2

YTF støtter ikke forslaget om å begrense påbudet mot utenlandsk transportvirksomhet. Når formålet er å øke trafikksikkerheten er det viktig at alle turbusser i Norge omfattes, da en stor andel av turbussene på norske veier er registrert i utlandet.

Det vil dessuten virke konkurransevridende dersom norske transportselskaper gis pålegg om alkolås uten at dette samtidig gjøres overfor utenlandske tilbydere.

7.   FRISTARTTID – §6

YTF ønsker at den foreslåtte fristarttiden på 30 min, omtalt i høringsnotatet punkt 15.3, utvides noe. Sjåførens spisepause er gjerne på 30 minutter. Det er en fordel om man unngår at det må blåses på nytt i alkolåsen etter spisepausen. Det er ingen trafikksikkerhetsmessig grunn til at det må blåses på nytt etter pausen, når sjåføren allerede har avlagt godkjent prøve den dagen. På den annen side støtter YTF at det skal avlegges pusteprøve ved sjåførbytte, uavhengig av hvor lenge bussen har stått stille.

 

Med vennlig hilsen

Yrkestrafikkforbundet

v/Jim Klungnes

forbundsleder