YS kritisk til utspill om lønnsoppgjøret
YS stiller seg undrende til utspillet fra Spekter og Norsk Industri om at lønnsoppgjørene må baseres mindre på sammenligning av lønn på tvers av yrkesgrupper. - Frontfaget beskytter konkurranseevnen til konkurranseutsatte bedrifter, påpeker YS' sjeføkonom, Helle Stensbak.
Frontfaget (og frontfagsmodellen) er de første som skal forhandle når lønnsoppgjørene starter. Det er de som konkurrerer på verdensmarkedet. Deretter følger alle andres lønnskrav derfra.
- Jeg er overrasket over hvor fremmede arbeidsgiverforeningen Spekter og Norsk Industri er overfor logikken i frontfagsmodellen. Koordinert lønnsdannelse er en forutsetning for at vi i det hele tatt skal kunne praktisere modellen, sier Stensbak.
- Da følger det at de ulike yrkesgrupper sammenligner seg med hverandre. Selve kjernen i modellen er at bedriftene i konkurranseutsatt sektor skal ta ut den lønnsøkningen de tåler, og så skal resten av økonomien følge denne lønnsutviklingen.
YS-lederen er forundret over Lier-Hansen og Haukaas utspill
YS-leder Tore Eugen Kvalheim er forundret over at Lier-Hansen og Haukaas tar til orde for en ny lønnsdannelse.
- Jeg mener konsekvensen av det de sier er at de forkaster frontfagmodellen. Det forundrer meg når vi vet hvilken suksess den har vært, sier Kvalheim.
- Frontfagmodellen innebærer at industrien, det såkalte frontfaget, forhandler først i lønnsoppgjøret, og at andre grupper skal holde seg innenfor rammen som industrien kommer frem til, forklarer han.
Frontfaget beskytter konkurranseevnen
Sjeføkonom i YS, Helle Stensbak, mener frontfaget beskytter konkurranseevnen til konkurranseutsatte bedrifter, men gir følgelig også en mer sammenpresset lønnsstruktur enn vi ville hatt uten modellen.
- En positiv bieffekt er at den fremmer omstillinger i norsk arbeidsliv og fremmer høy produktivitetsvekst. Norsk økonomi har en god og jevn omstillingsevne som har gitt lav ledighet i lang tid. Det er bra, ikke dårlig.
- Den høye produktiviteten har vi tatt ut i reallønnsvekst. Det er lite interessant å komme trekkende med tall for nominell lønnsvekst uten å se på produktivitetsøkningen samtidig. Det blir uinteressant når arbeidsgiverne viser til hvor mye norske lønninger har steget siden 1995, uten at de samtidig ser på produktivitetsveksten.
- Siden 1995 har ikke ledigheten vært høyere enn 4,9 prosent, og det var i 1995. Hva de da mener med at vi har mislyktes med lønnsdannelsen skjønner jeg ikke, sier hun.
- Befolkningen har en sterk rettferdighetssans
- Dessuten, det at folk sammenligner seg med hverandre i lønnsoppgjørene er et uttrykk for at folk har høy sans for rettferdighet, påpeker Stensbak.
- Høy rettferdighetssans sammen med den solidariske disiplinen som frontfagsmodellen krever, er en styrke ved den norske økonomien. Jeg forstår ikke hvordan Spekter og Norsk Industri kan betegne det som negativt. Det er en god ting for det norske samfunnet, ikke en dårlig.
- Når de tar til orde for bonus i de bedriftene som gjør det bra, så er det å ta til orde for ukoordinert og desentralisert lønnsdannelse i praksis, og skape større forskjeller. Det de egentlig gjør, er å beskytte de minst lønnsomme bedriftene. Det er langt unna målet deres om økt innovasjon og høy verdiskaping, sier hun.
