Arbeidsrettslig relaterte artikler

Sykdom før og under ferie - rett til ny ferie 

En arbeidstaker som er syk før fastsatt ferie tar til, har krav på å utsette ferien dersom arbeidstakeren er helt arbeidsufør (100%) og kan dokumentere dette i form av en legeerklæring. En arbeidstaker som ikke er 100% sykemeldt, har altså ikke krav på å få ferien utsatt. I tillegg krever loven at arbeidstakeren fremmer skriftlig eller muntlig krav om utsettelse av ferien, senest siste arbeidsdag vedkommende skulle hatt før ferien.
 
Hva skjer så hvis en arbeidstaker blir syk i løpet av ferien? Har denne da krav på ny ferie?
 
Arbeidstakere som blir helt arbeidsufør minst 6 virkedager i ferien og som kan dokumentere dette i form av en legeerklæring, kan kreve et tilsvarende antall dager ferie utsettes og gis senere i ferieåret. Det er her viktig å merke seg at også lørdag regnes som virkedag i denne sammenheng.
 
Eks: Dersom du var syk i 7 dager fra og med søndag til og med lørdag, så har du vært syk i 6 virkedager og kan kreve ny ferie. Hvis du var syk fra og med mandag til og med fredag, har du vært syk i 5 virkedag og har ikke krav på ny ferie.
 
Loven oppstiller ikke noe krav om at en arbeidstaker må ha vært sammenhengende syk i seks virkedager. Du kan derfor kreve ferien utsatt dersom du har vært syk tre virkedager i første ferieuke og tre virkedag i siste ferieuke.
 
Det er videre et vilkår for rett til utsettelse av ferie at arbeidstakeren fremmer krav om dette enten mulig eller skriftlig uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt. Dette vilkåret skal i følge ferielovens forarbeider ikke tolkes strengt, slik at arbeidstakeren bør kunne vente noen dager før kravet fremsettes. For å unngå diskusjon om dette vilkåret er oppfylt, anbefaler vi likevel at krav fremsettes første arbeidsdag etter ferien.
 
Ovennevnte reguleres av ferieloven § 9 nr 1.
 
 
 
Oppsigelsesfrister
 
Av arbeidsmiljølovens § 15-3 fremgår det hvor lange oppsigelsesfristene skal være i henhold til loven. Lovens oppsigelsesfrister kan fravikes i avtaler, men bare til gunst for arbeidstakerne. Lovens oppsigelsesfrister er:
 

I prøvetiden

 
14 dager
De første fem årene
En måned
Etter fem års tilsetting
Minst to måneder
Etter ti års tilsetting
Minst tre måneder
Etter ti års tilsetting og fylte 50 år
Minst fire måneder
Etter ti års tilsetting og fylte 55 år
Minst fem måneder
Etter ti års tilsetting og fylte 60 år
Minst seks måneder

 

                                     
De fristene som ikke er over tre måneder, er gjensidige. De fristene som overstiger tre måneder, er bare bindende for arbeidsgiveren.
 
 
 
 
PRIKKBELASTNINGSORDNINGEN – EN OVERSIKT
 
Den 01.01.04 trådte Forskrift om prikkbelastning i kraft. Ordningen om prikkbelastningen er avgrenset til visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen. Disse overtredelsene er ikke så alvorlig at de alene kvalifiserer til inndragning av førerkort ved første overtredelse. For at en et forhold skal medføre prikkbelastning, må det foreligge en rettskraftig dom, et vedtatt forelegg eller et vedtatt forenklet forelegg.
 
Overtredelser som gir prikk
 
Følgende overtredelsene medfører prikkbelastning:
·                     Fartsovertredelser
-          overtredelser av fartsreglene når fartsgrensen på stedet er 60 km/t eller lavere og fartsovertredelsen er på mer enn 10 km/t.
-          Overtredelse av fartsgrensene når fartsgrensen på stedet er 70 km/t og fartsovertredelsen er på mer enn 15 km/t.
·                     Kjøring i strid med trafikklys med fast eller blinkende rødt lys
·                     Ulovlig forbikjøring
·                     Overtredelse av vikepliktregler
 
Hver overtredelse skal som hovedregel medføre to prikker, men fartsovertredelser skal registreres med en prikk hvor den ikke har vært over 15 km/t, og fartsgrensen på stedet er 60 km/t eller lavere, og 20 km/t, når fartsgrensen på stedet er 70 km/t eller høyere.
 
Åtte prikker – tap av førerkort
 
Dersom det registreres mer enn åtte prikker eller mer i løpet av tre år, skal retten førerkortet inndras i seks måneder. Treårsperioden regnes fra tidspunktet av den enkelte overtredelse fant sted. Beregningen skjer fra den enkelte overtredelse ble rettskraftig avgjort og til gjerningstidspunktet for den siste overtredelsen det blir ilagt straff for. Dersom tapet av førerkort virker urimelig og det forligger særlig formildende omstendigheter ved det forhold som ga grunnlag for siste prikk, kan inndragningstiden settes til under seks måneder.
 
Når føreren får førerkortet tilbake, skal de prikker som lå til grunn for inndragningen, eller ble tatt i betraktning ved denne, slettes.
 
Hvis en fører blir tatt for en overtredelse som i seg selv gir grunnlag for inndragning av førerkortet etter vegtrafikkloven § 33, nr 1, skal tidligere registrerte prikker tas med i vurderingen av fastsettelse av inndragningstiden, jf. Forskrift om tap av retten til å føre motorvogn mv, § 2-9.        
 
Inndragningsmyndighet
 
Det er politiet som har ansvaret for å melde overtredelser som har medført prikkbelastning til et sentralt register. Etter at det er registrert 6 prikker, skal det sendes et skriftlig varsel om prikkbelastningen og mulig konsekvenser av ytterligere prikkbelastninger.
 
Siden domstolene med virkning fra 01.01.04 er overført inndragningsmyndigheten for førerkort, er det domstolen som skal inndra førerkortet i forbindelse ved domstolsbehandlingen av det siste straffbare forhold. Dersom forholdet blir avgjort ved et forelegg, skal det fremgå av forelegget at vedtakelse av dette får konsekvenser i form av tap av førerkortet.