AFP i privat sektor:
Et livsvarig tillegg til alderspensjon fra
folketrygden som opptjenes til 62 år og
utbetales fra det tidspunkt arbeidstakeren
selv ønsker etter fylte 62 år. Jo tidligere
uttak jo lavere årlig beløp.

 
Allmenngjøring
Allmenngjøring betyr at deler av
tariffavtalens bestemmelser som går på
individuelle lønns- og arbeidsvilkår blir
fastsatt gjennom forskrift, og dermed
gjeldende for alle arbeidstakerne på
området. Da kan ingen arbeidstaker som
dekkes av forskriften ha dårligere lønnsog
arbeidsvilkår enn det som er fastsatt.
Fagforeninger kan søke om allmenngjøring
for et spesifikt område, og søknaden blir
avgjort av Tariffnemnda.

 
Arbeidstvist
Tvister mellom fagforening og
arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening
vedrørende tariffavtaler.

 
Etterslep
Uttrykker at en arbeidstakergruppe har hatt
en lavere lønnsutvikling enn en eller flere
andre grupper som er valgt som normgiver.
I hovedsak er dette brukt av en
arbeidstakerorganisasjon som begrunnelse
for at en gruppe skal ha en forholdsmessig
større andel av et lønnsoppgjør.

 
Forbundsvise oppgjør
Det enkelte forbund forhandler med sine
tariffparter om revisjon av hver enkelt
overenskomst.

 
Fredsplikt
Hovedavtalene og arbeidstvistloven slår
fast at det ikke er lov til å streike på
forhold som er regulert i tariffavtalen så
lenge tariffavtalen gjelder.

 
Frontfagsmodellen
Modellen bygger på at lønnsveksten i
Norge må tilpasses hva konkurranseutsatt
sektor over tid kan tåle. Konkurranseutsatt
sektor forhandler derfor først og utfallet av
disse forhandlingene fungerer som en norm
for andre områder som forhandles senere
samme år.

 
Glidning
Glidning er forskjellen mellom den
lønnsveksten som er avtalt i et
lønnsoppgjør og den som faktisk blir
realisert (målt i ettertid). Faktorer som
påvirker lønnsglidningen er: Lønnstillegg
som gis utenom de sentrale
tarifforhandlingene, endring i
alderssammensetning /ansiennitet, avgang,
nyansettelser, organisasjonsmessige
endringer.

 
Hovedavtalen
Avtale mellom YS og
arbeidsgiverorganisasjon om rettigheter,
plikter og grunnleggende spilleregler i
arbeidslivet. Omhandler ikke
lønnsbestemmelser.

 
Hovedoppgjør:
Hovedoppgjør er betegnelse på revisjon av
tariffavtaler med gyldighetstid over flere
år. I motsetning til mellomoppgjør, kan
krav og tilbud omfatte alle tariffavtalens
bestemmelser.

 
Kjøpekraft:
Kjøpekraft er disponibel realinntekt, samt
mottatte trygdeytelser (for eksempel
barnetrygd). Påvirkes av bruttolønnens
størrelse, skattetrekk, rente, kommunale og
statlige avgifter og priser på varer og
tjenester.

 
Konsumprisindeks
Et offisielt mål på prisutviklingen på
forbruksvarer i Norge. Fastsettes av
Statistisk Sentralbyrå hver måned, ved at
man beregner gjennomsnittlig prisendring
på 700 utvalgte representantvarer.
Prisendringen beregnes i forhold til et
basisår.

 
Lavlønn
Lønn som er spesielt lav i forhold til en
annen næring, eller for andre arbeidstakere,
man sammenligner seg med.
Gjennomsnittslønnen for industriarbeidere
brukes ofte som sammenligningsgrunnlag.

 
Lockout
Å helt eller delvis stenge de ansatte ute fra
arbeidsplassen. Lockout er et kampmiddel
brukt av arbeidsgiverne.

 
Lokal avtale (særavtale)
En avtale mellom den lokale
bedriftsklubben og bedriften. Slike avtaler
kommer i tillegg til tariffavtalen.

 
Lokale forhandlinger
Forhandlinger på den enkelte bedrift
mellom bedriftsledelsen og
fagforeningsklubben på bedriften.

 
Lønnsglidning
Lønnsglidningen er den delen av
lønnsveksten som ikke kan tilskrives
tariffmessige tillegg.
For eksempel lokale tillegg,
ansiennitetsopprykk og endringer i lønn
som følge av skiftet stilling. Glidningen
regnes inn i den økonomiske rammen for
lønnsoppgjøret.

 
Mekling
Tariffoppgjør der partene ikke kommer til
enighet, eller tvister om opprettelse av
tariffavtaler, er gjenstand for tvungen
mekling. Tvungen mekling etter
arbeidstvistloven foretas av offentlige
meklere. For å kunne starte en
arbeidskamp, må konfliktvarsel sendes
motparten, og samtidig til
meklingsinstitusjonen. I følge
arbeidstvistloven må riksmekleren i løpet
av 2 dager ta standpunkt til om det skal
legges ned foreløpig forbud mot
arbeidsstans. Et slikt forbud nedlegges hvis
riksmekleren antar at arbeidsstansen enten
på grunn av bedriftens art eller på grunn av
sitt omfang vil medføre «skade for
almenne interesser». Praksis er at forbud
nedlegges ved konflikter knyttet til
landsdekkende tariffavtaler. Etter at et
midlertidig forbud mot arbeidsstans er
nedlagt, sier arbeidstvistloven at meklingen
må pågå i minst 10 dager før en av partene
kan kreve den brutt. Deretter har mekleren
4 dager til å avslutte meklingen og fremme
et anbefalt forslag. Dette betyr at det minst
vil gå 14 dager fra det midlertidige
forbudet mot arbeidsstans til en konflikt
kan bryte ut.

 
Mellomoppgjør
En tariffavtale varer normalt i to år, men
har ofte en bestemmelse om regulering av
lønnssatser etter ett år. Denne reguleringen
er mellomoppgjøret.

 
Minstelønn
Minstelønn er en nedre lønnsgrense som
garanteres i en tariffavtale mellom en
arbeidstakerorganisasjon og en
arbeidsgiver. Ingen som omfattes av
tariffavtalen, skal kunne lønnes lavere enn
minstelønn. I tariffavtaler med
minstelønnsbestemmelser kan det gis
lokale tillegg til minstelønnen.

 
Normallønn
Avtaler om normallønn forutsetter at det
ikke skal avtales tillegg utover
normallønnen.
Unntaket er dersom tillegget bygger på en
produktivitetsavtale som gir de ansatte som
gruppe belønning (bonus) for ekstra
innsats. Normallønnen er bindende for
begge parter. Ingen kan lønnes høyere eller
lavere enn normallønnssatsene.

 
Overheng
Den prosentvise forskjellen mellom
gjennomsnittslønnen i et kalenderår og
lønnsnivået ved utgangen av året.

 
Samordnet oppgjør
Tarifforhandlinger som foregår ved at YS
forhandler samlet for alle tilsluttede
forbund om generelle krav, eventuelt ved
at forbundene forhandler om spesielle
saker i sine avtaler.

 
Streik
Streik er når arbeidstakere i fellesskap
stanser arbeidet helt eller delvis. Streik er
et kampmiddel brukt av arbeidstakerne.

 
Sympatistreik
Når arbeidstakere i andre bedrifter eller
bransjer enn der konflikten gjelder streiker
for å støtte arbeidstakerne i
hovedkonflikten.

 
Tariffavtale
Tariffavtale er en avtale mellom
fagforening og arbeidsgiver eller
arbeidsgiverforening om lønns og eller
arbeidsvilkår.

 
Tariffperiode
Tariffperioden er den tiden tariffavtalen
gjelder for. En tariffperiode er som oftest
to år.

 
Teknisk oppgjør
Forhandlinger om endringer i tariffavtalene
som ikke handler om økonomi eller
lønnsspørsmål.

 
Tjenestepensjon
Tjenestepensjon er en pensjonsordning
som gir arbeidstaker rett til pensjonsytelse
utover folketrygdens ytelse.

 
Tvungen lønnsnemd
Tvungen lønnsnemnd må vedtas av
Stortinget som egen lov eller provisorisk
anordning for hver enkelt konflikt, og skal
bare benyttes når viktige
samfunnsinteresser står på spill.

 
Uravstemning
Avstemning der alle medlemmene i
organisasjonen skal delta. Brukes vanligvis
for å stemme over forslaget til ny avtale
etter et tariffoppgjør.

 
Økonomisk ramme
Tariffoppgjørets økonomiske ramme er
kostnadene for samtlige endringer i
forbindelse med tariffoppgjøret. I tillegg til
generelle lønnstillegg omfatter dette også
andre endringer i tariffavtalen, for
eksempel endringer i arbeidstid eller
lignende.

 
Årslønnsvekst
Årslønnsvekst benyttes normalt om
lønnsveksten målt som vekst i
gjennomsnittslønnen (ekskl.
overtidsgodtgjørelse) for et år, målt mot
gjennomsnittslønnen for et annet år (det
påfølgende).