Årets hovedoppgjør – spørsmål og svar

Vi får mange henvendelser om årets oppgjør. Her får du en oversikt over det mange lurer på.


query_builder Publisert: 15 Mars, 2018
edit Forfatter: Tormund Hansen Skinnarmo

Hva er et hovedoppgjør?
Det er hovedoppgjør hvert andre år. Det er de årene der nesten alt i avtalene kan forhandles. I de andre årene er det mellomoppgjør og da er det kun lønn som forhandles. I år er det hovedoppgjør.

 

Hva er spesielt for årets oppgjør?
Når det er hovedoppgjør kan forbundene velge to måter å forhandle på.

Det ene er å forhandle hver enkelt tariffavtale for seg (for eksempel godsbilavtalen, bussbransjeavtalen, grossistoverenskomsten osv.). Da vil hvert forbund forhandle sine avtaler. Det kalles forbundsvise oppgjør. Om man ikke blir enige kan det streikes på hver enkelt tariffavtale.

Det andre er å forhandle alle tariffavtalene samlet. I år vedtok YS og LO å forhandle de samlet, det kalles et samordnet oppgjør. Om man ikke blir enige kan YS og LO gå til storstreik. Da bestemmer YS og LO hvem som tas ut i streik. I tillegg vil det være mindre forhandlinger på hver tariffavtale, men det er ikke streikerett i disse forhandlingene. Derfor må arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden begge bli enige om endringer.

Hvorfor velges samordnet oppgjør i år?
Når alle forbundene forhandler samlet har de større mulighet for gjennomslag. Denne måten å forhandle på velges når det er store og viktige saker som man vil ha igjennom, som vil ha mye å si for mange arbeidstakere.

I år er det AFP og pensjon som er grunnen til samordnet oppgjør. Pensjon har mye å si for mange arbeidstakere og det er lettere å få til endringer i et samordnet oppgjør. I tillegg er økt kjøpekraft (lønn) et krav.

Les mer om YS sine krav her

 

Hva er AFP?
Avtalefestet Pensjonsordning (AFP) er noe du kan få i tillegg til alderspensjon, og den varer livet ut. Den kan tas ut fra du er 62 år. Den kan du få utbetalt selv om du fortsetter å jobbe. For en arbeidstaker kan den være verdt opp til 1 million kroner.

For å få den må du være ansatt i en bedrift som har tariffavtale med AFP.

Med dagens ordning må du ha vært ansatt minst 7 av de 9 siste årene før du fyller 62 år i en bedrift som er en del av ordningen (for eksempel fra du er 55 til 62 år). Når du tar den ut må du være ansatt (og reell arbeidstaker) i en bedrift som er en del av ordningen. Du må også ha vært ansatt der de tre siste år.

Les mer om vilkårene her

Denne ordningen er et spleiselag mellom staten, arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene.

 

Hvorfor er det viktig å forhandle AFP i år?
Alle tariffavtalene til Yrkestrafikkforbundet inneholder AFP. Det er mye som fungerer bra med ordningen, men grunnen til at AFP blir fremmet i år er at det er svakheter ved den som bør rettes. Blant annet:

  • Selv om du er ansatt i en AFP-bedrift i mange år kan du likevel miste den helt om du mister jobben eller bytter jobb.
  • Unge arbeidstakere setter ikke pris på AFP-ordning på bedriften fordi den ikke er viktig for dem før de fyller 55 år. Det er da de må passe på å være i en AFP-bedrift om de skal få AFP.
  • Enten får du AFP, eller så får du det ikke. Det er ingen mellomting (se «Hva er AFP»).
  • Dette gjør at det ikke er så stor nytte for bedriften å ha AFP som det kunne vært hvis de ansatte var sikret en utbetaling.
  • Kravene du må oppfylle er ikke lette å forstå for alle.

Dette er noen av tingene som man ønsker å gjøre bedre i avtalen. Ved at det er samordnet oppgjør øker sannsynligheten for å få på plass flere gode endringer.

 

Hva står på spill i AFP-forhandlingene?
Arbeidsgiversiden har en annen holdning til AFP:

  • …evalueringen viser også at ordningen har klare svakheter, og at den ikke er bærekraftig på sikt” sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund.
  •  Hun har også uttalt at AFP tillegget må minke
  • …og at NHO vil ta opp spørsmålet om ordningen skal være livsvarig i oppgjøret

Dette er ting som det er viktig å beholde i ordningen.

 

Hvilke andre krav har vi til pensjon?

  • Vi krever pensjonsopptjening fra første krone – i dag er opptjeningen hvert år fra lønn over de første 93.634 kronene (1 G).
  • Vi krever pensjonsopptjening for alle stillingsandeler – i dag er det bare for stillinger over 20%.
  • Vi krever også pensjonsopptjening fra man fyller 13 år – i dag er opptjeningen fra 20 år.

 

Hvordan foregår et oppgjør?
Et oppgjør er delt opp i mange deler, med mange mulige utfall. Dette bildet viser alle ulike muligheter for hvordan oppgjøret kan ende:

Hvilke datoer bør man merke seg?
I årets oppgjør er det datoene på bildet som er fastsatt. De gule pilene viser ting som kan skje ved enighet eller uenighet:

Yrkestrafikkforbundet kommer tilbake med mer informasjon når det skjer noe du må vite om.

 

Hva er Yrkestrafikkforbundets rolle i årets oppgjør?
Yrkestrafikkforbundet deltar med en delegasjon på 3 personer i det samordnede oppgjøret. Mange av våre medlemmer skulle gjerne sett at det ble et forbundsvist oppgjør, men når store spørsmål som pensjon skal diskuteres er det viktig å samle privat sektor for å få den nødvendige tyngde og få til viktige endringer. Dette er bakgrunnen for at YS besluttet samordnet oppgjør.

YTF jobber for at transportbransjen får en reallønnsvekst, det vil si mer penger å kjøpe f.eks. mat, bensin og klær for enn det vi hadde på samme tid i fjor. Ikke bare i kroner, men i forhold til prisutviklingen i samfunnet.

Yrkestrafikkforbundet ønsker å tette en del av hullene og de uheldige konsekvensene som finnes i dagens AFP-ordning.

 

Lurer du på ord og uttrykk?
Her er en oversikt over de mest brukte ord og uttrykk i oppgjøret