Tekst og foto: Arne Danielsen/Yrkestrafikk
Norge er som kjent ikke medlem av EU, selv om EUs beslutninger også vil gjelde i landet vårt. Vi har derfor valgt å be «söta bror» om assistanse, nærmere bestemt Petra Söderqvist, som er politisk rådgiver i det progressive forbundet av sosialdemokrater i Europaparlamentet.
Mulig kompromiss?
Det er fortsatt uklart hvordan utvalgene eventuelt kommer til å arbeide videre utover høsten og med hvilken tidsramme. Söderqvist forteller at møtet 6. september bestemte at de ansvarlige forhandlerne i Transportutvalget (TRAN) og Sysselsettingsutvalget (EMPL) skal møtes for å diskutere avstemningsresultatet i Europaparlamentet og se om de sammen kan komme fram til et kompromissforslag. Et slikt mulig forslag skal deretter presenteres for utvalgene som så vil fatte vedtak om fortsettelsen.
Tre scenarier har så langt vært mulige. Det kan være aktuelt å ikke jobbe videre nå, men overlate saksbehandlingen til etter valget av nytt EU-parlament i mai 2019. neste mandatperiode. Legger vi til flere måneder med utredning, vil ikke et forslag være klart for tidligst 2020. Hvilken politisk konstellasjon som da vil være toneangivende, er selvfølgelig høyst uklart. Et annet alternativ er å starte helt på nytt, men dette vil også ta lang tid - den nåværende utredningen tok halvannet år.
Den tredje løsningen, som altså nå ser ut til å bli forsøkt, er å fortsette der man sluttet. På noen saksområder finnes klare majoriteter, og ved å justere tekster, søke nye kompromisser og samle de involverte, burde det være mulig å få til noe i løpet av høsten, tror Söderqvist. Et vedtak kan likevel tidligst ventes i november-desember.
Politisk sprik
Politisk har de nye veireglene vist seg å være en het potet. Alle politiske grupper i Europaparlamentet er splittet. Det er ingen ren øst-vest-front, for Ikke alle land i øst er bastante, heller ikke i vest. Til en viss grad går det an å si at Vest- og Nord-Europa står mot Øst- og Syd-Europa, men dette er heller ikke helt presist. I Norden har for eksempel Finland koblinger til Øst-Europa, mens Sverige og Danmark er en del av Vesten.
Også innad i hvert enkelt land finnes politiske motsetninger, for eksempel stemmer deler av høyresiden i Sverige heller med sine politiske frender i Øst-Europa enn med den vestlige blokken, forklarer Söderqvist. Den tekniske gjennomføringen av avstemningene har også vært viktig, der noen har stemt taktisk for ikke å lide nederlag senere. Til sammen gir dette et komplekst politisk bilde.
Stridens eple
Hovedstriden har så langt dreiet seg om nye regler for utstasjonering, der hovedprinsippet er at utenlandske arbeidstakere omfattes av minstelønnsbestemmelser i det landet de er stasjonert i. EU-kommisjonen lanserte der et beryktet forslag om at sjåfører skulle være unntatt disse bestemmelsene i tre døgn, noe som åpner for omfattende sosial dumping.
To fronter står steilt mot hverandre: De som vil ha lik lønn fra første dag for internasjonale sjåfører, og de som ikke vil ha utstasjoneringsregler i det hele tatt. Söderqvist understreker hvor viktig det er å ha skikkelige regler også innen transportsektoren og å forstå at ingen er tjent med et fritt fall mot bunnen.
Dansk modell
Utfra disse forutsetningene har hun tro på en kompromissløsning som kalles «den danske modellen», som er lansert av den danske fagforeningen 3F, der du regnes som utstasjonert så lenge du kjører mellom to land der ingen er hjemlandet ditt.
Petra Söderqvist og de svenske sosialdemokratene i Europaparlamentet er av den oppfatning at om man finner en løsning vedrørende utstasjonering, er det også gode muligheter for at spørsmålene om kjøre- og hviletider og kabotasje vil kunne falle på plass.