Tekst: Marina Heyerdahl og Arne Danielsen/Yrkestrafikk Foto: Arne Danielsen
- Årsaken henger sannsynligvis sammen med at mange funksjonærer arbeider mye gratis. Halvparten av respondentene forteller at de jobber gratis fra en til fem timer i uka, forklarer Helleseth.
- Det er åpenbart helt vanlig på arbeidsplassene at funksjonærer arbeider uten betaling. Mange ser på en slik ordning som helt naturlig, det er ikke sånn at de nødvendigvis krever noe for det, de bare beskriver virkeligheten de arbeider i.
Alltid beredt
Mange må betjene vakttelefon på fritiden, som i praksis ikke er fritid, fordi den enkelte må være nær en datamaskin eller holde seg klar til utrykning.
- Det forventes at du skal løse problemer som dukker opp øyeblikkelig. Du har derfor egentlig ikke fri, men heller ikke betalt arbeidstid. Noen må være i beredskap nattestid, noe som ofte gir dårlig søvn. Alt i alt må ekstraarbeidet karakteriseres som en belastning.
Lojale medarbeidere
Helleseth mener at undersøkelsen bekrefter at bedriftene har en usedvanlig lojal gruppe medarbeidere, som er glad i og verdsetter arbeidet sitt og er villige til å strekke seg langt for å avhjelpe driften eller for ikke å ødelegge for arbeidskameratene.
- Hva undersøkelsen imidlertid viser er at de fleste får lite igjen for ekstrainnsatsen, verken i form av endringer i lønns- og arbeidsforhold eller kurs og etterutdanning. Dermed har de få argumenter å selge inn til familiene sine hvorfor de bruker en så stor del av tiden på jobben. Til sammen fører dette til store frustrasjoner.
Samling i oktober
YTF-funksjonærene gjennomførte medlemsundersøkelsen sin på forsommeren, som en videreføring av en liknende undersøkelse i 2016. Resultatene ble presentert og diskutert på fagdagen og årsmøtet som ble avholdt i Oslo 17. og 18. oktober.
Mange av funksjonærene er nært knyttet til driften, som trafikkledere, mellomledere eller driftsplanleggere. I diskusjonen kom det fram at det særlig er anbudsregimet som gjør forholdene verre. Ledelsen utnytter tradisjonell bedriftskultur og korpsånd til å presse de ansatte. Mange er redd for konsekvensen av virksomhetsoverdragelser og hyppige omorganiseringer.
Noe annet som ble påpekt var den manglende anerkjennelse og belønning for bransjeerfaring. Mange sjefer virker mer opptatt av rapportering enn av drift. Mens lønna baseres på formalkompetanse, foregår rekrutteringen til funksjonærstillingene utfra erfaring. Dermed blir lønnsnivået dårligere.
Tre på Funksjonærsamlingen:
Ser_mønsteret
At funksjonærer fra ulike steder og bedrifter spleises sammen og utveksler erfaringer på godt og vondt, gjør at mønstre avdekkes. Dermed blir det også lettere å ta tak i utfordringene. Funksjonærene som deltok på samlingen var fornøyd med å møtes over to dager, noe som ga muligheten til å bli bedre kjent.
Andre dagen av samlinga fant sted i en gammel forstadsbanevogn i Sporveismuseet, der et høydepunkt var Claes Kanold fra Ruter som holdt en inspirert og engasjert innledning om framtidens kollektivsystemer.