toppbilde
photo_camera FOTO: Artikkelforfatterens frikort fra den gang han var trikkefører i Oslo Sporveier for rundt 40 år siden. Også ektefelle og barn kunne kjøre gratis, uten bekymring for ekstra skatt. Nå mener mange sjåfører at tiden er inne til å finne fram gule vester.

Juksemaker pipelort – tar igjen og gir bort

Kan det være lov å bare se bort fra et gode som bussførere i Norge har hatt siden tidenes morgen? Med sin knallharde skattlegging av frikort, vil mange sjåfører kunne få en økt beskatning på flere tusen kroner. Reaksjonene på flåeriet er voldsomme.


query_builder Publisert: 01 Mars, 2019
edit Forfatter: Arne Danielsen

Tekst og foto: Arne Danielsen/Yrkestrafikk

Ordningen med skattefrihet for frikort, har vært praktisert i mange tiår. I mange år har frikortet vært en del av rettighetene fremforhandlet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver og er beskrevet i Bussbransjeavtalens §9.

Satte strek over
I Skatte-ABC, som er en håndbok i første rekke for Skatteetatens egne ansatte, har frikortbestemmelsene fram til nå vært definert slik:

«Etter praksis fra skatteforvaltningen skal ansatte i trafikkselskaper o.l. ikke skattlegges for gratis eller billige privatreiser med selskapets egne transportmidler. Dette gjelder f. eks. ansatte i NSB og i private eller offentlige selskaper som driver rutebil-, båt- eller flytrafikk.»

Denne praksisen har nå regjeringen satt en strek over, i henhold til en prinsipputtalelse fra Skatteetaten:

«Etter skatteloven er enhver økonomisk fordel mottatt i arbeidsforholdet skattepliktig, med mindre det er gitt særskilt skattefritak. Rabatter den ansatte mottar i arbeidsforholdet er derfor i utgangspunktet skattepliktige etter gjeldende regler.»

Skattepliktig frikort
Nå heter det riktignok at «spørsmålet må avgjøres etter en konkret vurdering av hvert tilfelle», men en skattejurist i NHO har fått bekreftet av Skattedirektoratet at dagens unntaksregel for ansatte i Skatte-ABC bortfaller fra og med 1. januar. Med de nye reglene vil man dermed bli nødt til å skatte av frikortet som en del av alminnelig inntekt, minus en et fribeløp på 7 000 kroner for rabatter man får gjennom jobben.

«Ansatte i busselskap kan dermed tilbys årskort med markedsverdi opptil 14 000 kroner til halv pris uten at det utløser skatteplikt, forutsatt at de ikke mottar andre personalrabatter» svarer statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (FrP) i et svarbrev til Norsk Transportarbeiderforbund.

Hva er markedsverdi?
Hva som er «markedsverdi» av et frikort kan diskuteres. Hvis man for eksempel legger prisen på et 30-dagerskort i Møre og Romsdal til grunn og ganger opp med 12 måneder, blir «markedsverdien» på 2664 x 12 = 31 968 kroner. Skal en sjåfør skatte av et slikt beløp, og kanskje i tillegg har ektefelle og barn, blir skatten formidabel.

Yrkestrafikkforbundet har reagert på forslagene til skatteskjerpelsen. I et brev til Finansminister Siv Jensen ber YTF regjeringen om å reversere skattleggingen av frikort for bussjåfører i statsbudsjettet.

Kraftige reaksjoner
Reaksjonene fra bussjåførene har vært voldsom på YTFs facebook-sider: «foreslår en landsomfattende streik», «arbeidere skal flåes på alle områder», «Er snart ikke vits å jobbe», «nettopp hva en underbetalt bransje som sliter med forgubbing og rekruttering trenger», «dette er takken for å bli pensjonist», «skatter politikerne av alle godene de har?» og «vi har også gule vester».

Sjåførene i Norge begynner å bli vant til denne typen «julegaver» fra myndighetene. I fjor ble et famøst diettforslag lansert, der langtransportsjåfører risikerte å tape 30 000 kroner. Takket være våkne organisasjoner ble saken stoppet før den ble vedtatt i Stortinget. Mye tyder på at hvis årets skattlegging av frikort opprettholdes, vil det få kraftige konsekvenser, blant annet ved de neste tariffoppgjørene.