Tekst og foto: Arne Danielsen
I mer enn hundre år var Norges Statsbaner (NSB) landets enhetlige forvaltningsbedrift for jernbanedrift. I 1989 startet utskillingen av diverse datterselskap, og ulike omorganiseringer har siden pågått fram til regjeringen Solbergs jernbanereform, der et hovedmål er å sette persontrafikken i Norge ut på anbud.
Siden har mye skjedd på kort tid. I 2016 ble det nye Jernbanedirektoratet opprettet, og året etter ble Norske Tog utskilt fra NSB. Jernbaneverket er avviklet, mens NSB er redusert til en av driftsoperatørene som skal delta i anbudskonkurransene.
Ideologisk hast
I slutten av oktober vant britiske Go-Ahead det første store anbudet, som gjaldt Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen. Etter planen tar britene over driften fra NSB 15. desember 2019. Flere anbudspakker vil følge.
Det hersker liten tvil om at regjeringen har hatt det travelt med å gjennomføre reformen. Flere avisoppslag den senere tid kan imidlertid tyde på at regjeringen har hatt det for travelt.
Mangslungen vognpark
Norske tog har overtatt eierskapet til alle personkjøretøy fra NSB «med noen få unntak». Poenget er å leie ut «jernbanekjøretøy på like vilkår» til operatørene som vinner anbud på persontogtrafikken.
SJ Norge, som var en av taperne i det første anbudskonkurransen, har påpekt at det i anbudet ikke er mulig å leie inn ekstra togsett, noe som kan føre til at hvis et togsett blir satt ut av spill, må alternativ transport settes inn, det vil si buss for tog.
Manglende oversikt
En forutsetning for stabil drift er tilgang på reservedeler. Derfor garanterer Norske tog for at de, i tillegg til selve vognparken skal levere rundt 400 «kritiske komponenter». Her snakker vi definitivt ikke om hyllevare.
Norske Tog har forpliktet seg i avtale med Jernbanedirektoratet, som igjen har garantert leveransen overfor politikerne. Mye tyder imidlertid på at de her har gjort opp regningen uten vert.
Sentralt plasserte kilder hevder overfor Yrkestrafikk at ingen har oversikt over hvor disse 400 komponentene befinner seg, i hvilket antall og til hvilken gjenkjøpsverdi. Materiellet og kunnskapen er spredd for alle vinder i den «gamle» NSB-organisasjonen. En prognose går ut på at det kan ta inntil tre år å samle, administrere og utlevere komponentene.
Økonomisk blåmandag?
Alternativt kan Norske Tog velge å investere i nye komponenter, og meldinger fra den internasjonale jernbanemessa InnoTrans, som ble avholdt i Berlin i september, forteller at norske representanter drev intense forespørsler blant leverandører av komponenter.
Alt tyder på at bestillingsprosessen i beste fall vil være omstendelig og ta tid, og at prisen vil dreie seg om milliardbeløp. Flere spørsmål melder seg da. Hva med driftsstabilitet og sikkerhet på toglinjene? Og hvem må eventuelt betale regningen for reservedelene?
Jernbanedirektoratet: «Høykostkomponentene» finnes på lager
Vi henvendte oss til Jernbanedirektoratet, og fikk følgende svar fra fungerende kommunikasjonssjef Njål Svingheim:
- Hvor mange av de 400 såkalte kritiske komponentene finnes på lager?
- Høykostkomponentene finnes på lager per i dag.
- Er komponentene fristilt fra lager for å følge togmateriellet?
- Komponentene vil fristilles i henhold til plan for oppstart av Trafikkpakkene.
- Hva gjøres for å levere eventuelle komponenter som ikke er på lager?
- Komponenter som ikke er tilgjengelige per i dag vil anskaffes av Norske tog AS.
- Togene av type 72 som skal benyttes på pakke sør, ble kunngjort på Doffin at skulle oppgraderes. Senere ble det kunngjort at denne oppgraderingen ikke kunne gjennomføres. Hva lå til grunn for dem som ga tilbud på å kjøre pakke sør?
- Tilbyderne i Trafikkpakke 1 har fått informasjon om at konkurransen om oppgraderingen av type 72 ikke ble gjennomført som planlagt. De har følgelig tatt hensyn til den siste informasjonen i sine tilbud.